Endelig! Etter årevis med en gammel, arvet brødrister har jeg fått meg et nytt rødt vidunder. Og grunnen til at det har tatt så lang tid er hverken økonomi eller problemer med å finne en som er fin nok. Jeg blir nemlig litt vel knyttet til noen av tingene mine. Og den gamle brødristeren lukter av sol, sjø og late sommerdager på hytta med farmor og farfar og har dermed vært ekstra vrien å kvitte seg med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar