Helt siden jeg tok opp strikkingen for tre-fire år siden, har min kjære snakket om når jeg skal strikke Marius-genser til ham.
Det første året hadde jeg et godt argument for å la være. Det er nemlig litt overtro forbundet med å strikke genser til kjæresten sin. Når genseren er ferdig tar forholdet slutt (nei, jeg er ikke egentlig overtroisk, men hvorfor ta sjansen?). Jeg snek meg altså glatt unna spørsmålet ved å si at det blir ingen genser før vi er gift.
Men... dermed hadde jeg jo plutselig lovt at når vi gifter oss, da blir det genser... Og jammen ble ikke garn, mønster og pinner handlet inn i løpet av den første høsten som ektepar.
Jeg har tatt mine forbehold, og har ikke lovet at genseren skal være klar før til gullbryllupet. Men jeg tror jeg ligger litt foran skjema. Det ble nemlig endelig gøy når jeg kom til mønsteret.
Så får jeg heller bare knyte et par av de siste trådene i stedet for å feste dem. Sånn for sikkerhets skyld...
Marius liker mariusgenser :)
SvarSlett