Håp

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen»

Stine Renate Håheim

Jeg er helt stum av beundring over at det er mulig å komme med et slikt utsagn kort tid etter å ha opplevd et slikt mareritt som ungdommene på Utøya gjorde fredag kveld.

 

Det har vært en lang og trist helg. Sterke historier fra overlevende etter eksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya har strømmet gjennom tv, radio og aviser. Helgen på desken i Agderposten har vært langt fra normal, og vi sitter alle igjen med inntrykk som kommer til å prege oss i lang tid framover.

 

Heldigvis er alle mine kjære trygge, men jeg kjenner likevel på smerten til de som har mistet noen. Og er full av takknemlighet til alle de som har gjort og fortsatt gjør en utrolig innsats i rednings- og letearbeidet.

 

22. juli 2011 er risset inn i norgeshistorien for alltid.

 

Nå er det likevel på tide å se framover. Det er kommet til et punkt hvor jeg ikke klarer å høre mer. Eller rettere sagt, jeg trenger en pause, for å tåle nyhetssendingene også i dagene som kommer.

 

Derfor vil jeg å rette fokus tilbake mot de små gledene i hverdagen. Som et pusterom, noe positivt, et sted hvor man kan fjerne seg fra ondskapen et lite øyeblikk og kjenne på at det fortsatt finnes noe godt i verden.

 

Vi vil uansett aldri glemme!