Som dere sikkert har skjønt blir mye av tiden tilbrakt ute om dagen. Å grave i hagen og pusle med luking i bedene er godt for både kropp og sinn. Likevel tror jeg at jeg endelig har begynt å innse min egen begrensning. Etter flere mislykkede forsøk på å dyrke fram mine egne planter har jeg denne gangen tatt en snarvei.
Tre flotte tomatplanter er blitt med hjem fra gartneriet og pottet i store potter med næringsrik jord. Klok av skade er de også (foreløpig) plassert i en litt skyggefull krok av hagen. Så da er det bare å krysse fingrene og håpe at disse overlever til de blir store, så jeg kan sette dem ut i sola og drive fram masse deilige tomater.
Men så klarte jeg ikke la helt være å plante frø likevel. Blir det en eneste plante med erteblomster av dette, så får jeg vel si meg fornøyd. Det er bare å vente og se. Hagehanskene er i det minste blitt nokså velbrukte etterhvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar